Året er 1983 og Odd og Johnny er unge, uredde og driftige tømrere. På oppdrag for sagbruket kommer sjefen en dag og ber om ekstra hjelp. De har en bestilling med PreCut til Riberhuset i Bergen. Han som kan dette, har dessverre blitt sykemeldt. Odd og Johnny tar jobben, men dagene er fulle, så jobben må gjennomføres på kveldstid.
Under kapping av PreCut går praten og de undrer seg over at ingen lager takstoler i nærheten. Den nærmeste produksjonen befinner seg i Bergen, Gol eller Voss. I samtale med sjefen på sagbruket lærer de at han også har tenkt samme tanken. Tilfeldigvis kjenner han Arnold Sagen, som da er ingeniør i Raumnes Byggesystemer, og han har masse erfaring med konstruksjon og produksjon av spikerplatekonstruksjoner. Han kan fortelle at det finnes produksjonsutstyr i Sverige som kan kjøpes rimelig. I tillegg kan de bistå med både salg av spikerplater og beregninger av takstoler.
Kaupanger Tre A/S blir etablert
Deretter gikk det fort. Odd og Johnny inngår en avtale med Nils Knagenhjelm om rimelig leie av en låve på ca. 300m2 slik at de kan starte takstolproduksjon. Mot at han blir medeier i bedriften, og at sagbruket skulle selge trevirke til Kaupanger Tre. Med utstyr fra Sverige, installert på en låve i Sogndal, blir Kaupanger Tre A/S etablert.
En stram bedriftsøkonomi og dårlige lysforhold på låven førte til at Odd og Johnny allerede på denne tiden begynner å tenke på gjenbruk. Med noen gamle glassruter fra et gartneri, litt kreativitet og snekkerferdigheter, lager de og monterer vinduer på låven for å få inn litt lys. I tillegg kommer de i kontakt med en elektriker som har masse gamle lamper de kan få. Dermed blir det ekstra lys også.
Forretningen går sin gang, og allerede på andre året klarer de å doble omsetningen sin fra foregående år.
Hollywood holder bedriften i gang
I 1985 dukker Warner Bros studio opp i Sogndal. Filmen «Spies like us» med Dan Aykroyd og Chevy Chase skal spilles inn i naturskjønne omgivelser nettopp her.
Pinewood Studios som skal lage rekvisitter og diverse utstyr, trenger både plass til å produsere og medarbeidere. Dette er i januar og salget på takstoler er lavt, derfor er Odd og Johnny raske med å tilby begge deler. Låven blir utleid, og de blir midlertidig ansatt i studio. Produksjon og salg av takstoler opprettholdes samtidig.
Vi jobbet lange dager og uker, men vi fikk være med på mye artig. Vi lagde masse kulisser og annet utstyr de trengte til filmen og produksjonen. Og her var Odd og jeg smarte. Vi inngikk en avtale om at alt vi lagde, kunne vi få til odel og eie når innspillingen var over. Noe av det vi produserte her ble også faktisk starten på vår elementproduksjon, sier Johnny Tverberg.
Etter tre måneder er filminnspillingen over. Odd og Johnny er tilbake på låven og takstolproduksjonen, men etter filmen har de flere gode ideer om utvidelse av produktsortimentet. For de som har sett filmen, er det blant annet enn hytte som sprenges på fjellet. Denne hytta bestod av veggelementer laget av Odd og Johnny. I tillegg hadde de laget 3000m2 med gulvelementer til produksjonens base camp oppe på flyplassen. De lagret dette, og senere skal du få lese hvordan dette ble gjenbrukt.
Kaupanger Tre bygger fabrikk
I 1989 ble låven for liten for Kaupanger Tre. Samtidig har kommunen en tomt på to mål til salgs. Han som eier nabotomta, er Nils Knagenhjelm. Etter avtale kjøper de tomta av kommunen, i tillegg til fire mål fra Nils.
På denne tiden er renta skyhøy og det er dyrt å bygge. Da kommer det godt med at Odd og Johnny har rekvisitter som kan gjenbrukes. Gulvelementene fra base camp blir til vegger når den nye takstolfabrikken bygges og de flytter inn i 1989-90.
Nå har Kaupanger Tre en skikkelig produksjonshall og en solid bedrift er oppe og går. Mens Odd tar ansvaret for salg, tar Johnny ansvaret for konstruksjon.
Det første året får de god hjelp fra Arnold Sagen med tegning og konstruksjon, men de vil gjerne klare seg selv. Dermed kjøper de en 386 PC slik at vi kan gjøre beregninger selv, sier Johnny. Jeg fikk god opplæring av Arnold, og etter hvert prosjekterte jeg takstoler selv.
Det tok ikke lang tid før vi begynte med skreddersydde takstol-løsninger. Behovet for å løse en takkonstruksjon utenom standard var der, og ved å bruke min praktiske erfaring når jeg tegnet fant jeg mange gode løsninger på takstoler. – Johnny Tverberg
Utvider produktsortimentet for å øke salget
Bedriften fortsetter å gå bra og kundene liker å handle prefabrikata, men markedet i nærområde begynner å bli for lite for Kaupanger Tre. Odd og Johnny vet at for å vokse, må de ta en større del av markedet. Istedenfor å tenke på geografisk utvidelse, tenker de på hvordan de kan selge mer til de kundene de allerede har. De vet hva de trenger og hva de vil ha, og med det blir PreCut utviklet. Denne utviklingen førte også med seg produksjon av bjelkelag og oppgradering av produksjonsutstyr. Når vi da først var i gang, begynte vi også å tenke på elementproduksjon, sier Johnny.
Ved å tilby mer til en og samme kunde, slapp vi å reise lenger for å øke salg. – Johnny Tverberg
Samtidig med vår utvikling, er det andre tilbydere i områdene rundt Sogndal som gikk konkurs. Uredde og raske i avtrekkeren som vi er, kjøper vi utstyret fra disse fabrikkene før de rekker å starte opp igjen. Konkurransen blir mindre, markedet vårt blir større og vi får mer kapital. Odd og Johnny leder nå en suksessfull og attraktiv bedrift med mange dyktige ansatte.
Jatak-alliansen etableres
På tidlig 2000-tallet ønsket vi å se på mulighetene for et kjedesamarbeid. Vi var derfor i dialog med Trelastkompaniet i Stavanger og PreTre i Stryn. Planene var klare, navnet var på plass og brosjyrene var laget. Dessverre ble ikke dette gjennomført, men Odd og Johnny ønsker fortsatt et samarbeid med andre aktører.
Gjennom Takstolforeningen har de blitt kjent med Anders Dingstad, ingeniør i ARE Brug A/S. Dette fører til samtaler med ARE Brug om et mulig samarbeid. I tillegg får de med seg Kjellstad Trelast, Alfa Tre og Lindal Takstol. Dette fører til etableringen av Jatak-alliansen i 2006.
De bedriftene som var med i Jatak-alliansen hadde gode kvaliteter og egenskaper. Vi utfylte hverandre godt og vi fikk gode innkjøpsavtaler. Bedriftene var i vekst, vi hadde nye produkter og var langt fremme i våre markeder, sier Johnny.
Til tross for samarbeidet, var det i disse årene interessenter som ønsket å kjøpe oss. Odd og jeg var ikke fremmede for dette, men vi var lojale til Jatak-alliansen og ønsket at dette skulle leve videre. Da ARE i 2018 ønsket å kjøpe oss, var det vinn-vinn for oss. Vi fikk forbli i Jatak, og vi var trygge på at vi ikke ville termineres – Johnny Tverberg.
Kaupanger Tre A/S blir ARE Treindustrier Kaupanger
Bedriften er den samme, og fortsatt jobber mange av de samme folkene hos oss. Vi hadde aldri lykkes med dette uten alle de flotte ansatte vi har hatt med oss på reisen, sier Johnny. Visjonen vi hadde tilbake i 1983 om å være en totalleverandør ble til virkelighet og dette er vi stolte av, fortsetter han. I dag har vi to store produksjonshaller og en stor prosjektavdeling. Sammen prosjekter, produserer og leverer vi smarte og gjennomtenkte løsninger i tre til våre kunder på Vestlandet.
Johnny jobber fortsatt i Kaupanger, nå under navnet ARE Treindustrier Kaupanger. Jeg trives ennå, sier han. Jeg er en gründerskalle, og får lov til å bruke tid på å tenke på produktutvikling. Tre er i vinden, og det dukker stadig opp nye ideer. Akkurat nå jobber jeg med Kubbegolv. Han bruker også tiden sin på å være mentor for de andre ingeniørene. Som en Vestlandsbedrift med tunneler og ferger i alle retninger er det viktig å tenke på optimalisering av løsningene vi skal levere for å sikre blant annet, gode transportforhold, avslutter han.
Johnny Tverberg og Odd Tufte stod og står for noe som jeg føler er en del av sjelen til ARE Treindustrier og vår historie: Ureddhet, driftighet og utvikling. Både ARE Maskin AS (1973) og Kaupanger Tre (1983) ble startet med «tomme hender» – og av mennesker som så muligheter. Å høre Johnny og de andre industribyggerne i ARE fortelle om utviklingen er inspirerende – både for meg og våre ansatte. Denne arven sitter «i veggene» i ARE Kaupanger, og jeg er veldig glad for at de er en del av ARE-familien. Jeg er også veldig glad for at Johnny ønsket å være med videre etter salget til ARE. Johnny er visjonær, fornuftig og nøysom – og har tenkt bærekraft i hele sitt arbeidsliv, både i utvikling av produkt, selskap og mennesker. Vi kan ikke vinne fremtiden ved å kopiere historien, men vi skal ha den med oss når vi sammen skal finne veien videre i ARE. – Marthe Lie, Konsernleder ARE Treindustrier.
